Fundamentalistisk religion er fascistisk!

Åndelighet er veien til paradis.

Nederlenderen Ken Wilder hevder at koranen er fascistisk og at de aller fleste terrorister er tilhengere av Islam. Det er vanskelig å motsi ham på det siste punktet. Men for Guds skyld. De er ikke alene! En god grunn til terrorisme kan være ekstrem nasjonalisme som det er tilfellet med ETA og baskerne. Eller det kan være frigjøringskrig kamuflert som religion, slik det delvis er tilfellet med irske IRA som springer ut av irske katolikkers motstand mot protestantiske engelskmenn. Å gi islam alene æren for å være en fundamentalistisk religion er virkelig å frata alle de andre dogmatiske religionene kreditt for all sin misjonsutfoldelse og krav på å besitte den ene vei til sannhet/frelse.

Et interessant kuriosa kan være at Islams inntreden i verdenshistorien anslås til å være år 622. e.kr. Hvis vi tenker oss at religioner har sykluser og går gjennom en utvikling som alt annet her på jorden, kan det være morsomt å se hva kristendommen holdt på med når den var på samme sted i sin utvikling. Islam har eksistert i 1400 år. De fleste av oss har en god ide om hva de kristne drev med når kristendommen var i den alderen. Vi hadde ikke helt fått skikkelig fart på eksporten av misjonsvirksomheten, men vi var ivrige når det gjaldt intern utrenskning og orden. Mange av oss vil kalle heksebrenningen og den mørke middelalderen for en ganske fascistisk og uvennlig periode med sterke trekk av fundamentalisme.

Det jeg vil si er ikke at kristendommen er mer utviklet og høyverdig enn islam, men tvert i mot at fundamentalistisk religion i seg selv er noe av det mest fascistiske og terroriserende vi mennesker har klart å oppdrive. Hvis man skal ha slutt på terrorisme er det ganske enkelt to ting man må gripe fatt i. Det første er den fundamentalistiske religionens tanke om at det finnes bare ett svar på de evige spørsmål og det er det vi som har. Det andre er å gjøre noe med grobunnen som skaper det hat, fortvilelse og følelse av maktesløshet som ligger bak enhver form for terrorisme. Det er forunderlig at nesten alle religioner snakker om kjærlighet og fremhever betydningen av dette fenomenet, mens disse religionene samtidig står bak flere kriger, mord og voldshandlinger enn noe annet fenomen i menneskets historie. Men det er viktig å legge merke til forskjellen på religion og åndelighet. Terror og fundamentalisme er alltid forbundet med en dogmatisk definert sannhet, slik den kan finnes i religionen. Åndelighet er en mye mer åpen og privat sak, som så vidt jeg vet aldri har ført til terrorisme eller undertrykkelse av andre. Eksempler på åndelige mennesker med evne til rasjonell tenkning og åpenhet for andres syn kan være Martin Luther King, Mahatma Gandhi og Dalai Lama.

Det å ha og finne mening i livet er menneskets største drivkraft ved siden av å holde seg i live. Noe av det viktigste og grunnleggende i tilværelsen for et troende menneske er den åndelige sannhet de holder opp. Det jordiske livet blir iblant kort og flyktig sett i forhold til en opplevelse av/tro på at det finnes noe som er så mye større og strekker seg så mye lengre enn vår lille menneskeverden. Vi kan si at tro og åndelighet blir et tveegget sverd med voldsom kraft. Det kan gjøre at vi helt mister ydmykhet og respekt for livet og de som er og tenker annerledes enn oss selv. Men det er også noe av det vakreste vi har og en uhyre sterk kraft som driver oss mot større forståelse og ydmykhet for det mirakel som eksistensen, universet og våre jordiske liv er.

For å komme oss vekk fra terrorisme og fundamentalisme trenger vi å få en ny vinkel på noe av det aller viktigste for vår eksistens her på jorden. Meningen med livet!

I naturvitenskapen og kapitalismens tid har vi iblant fjernet troen på sjelens eksistens og redusert tilværelsen og menneskets liv til en slags tilfeldighetens maskineri. Det kan av og til synes som vi har valget mellom å hengi oss til en dogmatisk religiøs fanatisme, eller en like dogmatisk vitenskapelig fundamentalisme. Men det er selvfølgelig ikke tilfelle. Svært mange mennesker er involvert i arbeidet med å utvikle en ny forståelse av ånd og åndelighet. En forståelse av spiritualitet som tar hensyn til og inkluderer den evne til rasjonell tenkning og praktisk logikk som menneskeheten har brukt så mye tid og krefter på å utvikle i de siste 500 årene. Det er på tide å føye sammen igjen menneskets ånd og dets evne til å tenke rasjonelt og logisk. Det er med andre ord på tide at vi begynner å innse at vi både kan snakke med og forstå det guddommelige prinsipp slik det ufolder seg i og gjennom våre liv. Det er på tide å forlate de gamle stammereligionene hvor det gjaldt å ha den sterkeste og beste guden. En av vår tids mest rasjonelle troende og kritiker av tradisjonell religion er Ken Wilber (nei, det er ikke Ken Wilder som vi nevnte i begynnelsen av artikkelen). Han snakker om prerasjonell religion i motsetning til den postrasjonelle. Det vil si religion slik den er før man har utviklet evnen til rasjonalitet, kritisk tenkning og logisk observasjon, i motsetning til den åndelighet som har inkludert fornuftens stemme og evnen til tenkning og klar logisk bevissthet.

Hva er så postrasjonell religiøsitet? Vel la oss ta et lite eksempel på logisk tenkning. Man kan på vitenskapelig grunnlag hevde at den rasjonelle hjerne ikke kan påvise og bevise gud/åndens eksistens. Det er en begrenset sannhet, siden vitenskapen har kunnet bevise at den fysiske virkeligheten i sin essens består av så små partikler at man ikke helt vet om de faktisk er partikler eller bare bølger. Einstein har også påvist at tid og rom ikke er absolutte størrelser, men kun finnes i relasjon til noe annet (slik relativitetsteorien hevder). La oss bare si at for en logisk hjerne er det å tenke seg at hele dette kosmos er en slags maskin som har oppstått ved en tilfeldighet en av de mest usannsynlige og minst logiske forklaringer man kan tenke seg. La oss derfor ta skrittet til å si at den mest logiske og sannsynlige årsaken til universets eksistens er en kraft som er større, mer omfattende og noe mer enn det de fleste av oss er i stand til å forestille seg eller forstå. Vi kan også ta med at så utrolig mange mennesker har en indre opplevelse av åndelig kraft og eksistens at bare dette overveldende antallet av de som selv opplever at de har en sjelelig kvalitet og eksistens burde få oss til å helle i den retning at dette absolutt er sannsynlig. Men det er ingen grunn til å krige eller sloss med de som holder fast på forståelsen av verden som en slags maskin og døden som en avslutning på bevissthetens eksistens. Vi vil jo alle selv få oppleve hva som faktisk skjer etter døden. La oss si at vi faktisk aksepterer at det finnes en åndelig kraft/bevissthet som ligger bak eksistensen og som på en eller annen måte er i stand til å formidle og kommunisere sin eksistens til oss mennesker. Det logiske og selvfølgelige er da at denne kraften er en og den samme, uansett hvor man ser på den fra. Ingen religion kan dermed ha monopol på sannheten og veien til åndelig erkjennelse og opplevelse, fordi alle religioner rett og slett må være forskjellige vinkler å betrakte det samme fenomenet fra! Det blir med andre ord veldig enkelt og som sådan selvinnlysende logisk at alle religioner har rett! Med rett mener jeg at de har rett i at det guddommelige og eksistensens mysterium kan sees på fra den vinkelen de gjør. Samtidig har alle feil når de hevder at deres sannhet er den eneste og deres Gud/Forståelse er mer rett enn alle andre.

Den nye åndelighet betyr rett og slett at man er mer opptatt av å lytte til åndens kraft og bevissthet, enn å komme med de rette svarene. Man synes det er mer spennende å oppleve og utfolde seg i harmoni med kraften som er bak alt, enn å ha rett. En slik åndelighet har som sitt utgangspunkt at vi alle er av den samme åndelige natur, og som sådan er på den samme reisen. Vi kommer fra samme sted, og vil med tid og stunder komme frem til det samme stedet. Underveis er det bare spennende å se at vi har forskjellige veier, forståelser og opplevelser av denne åndelige kraften som ligger bak eksistensen. Ny åndelighet er absolutt tolerant og åpen. Den kan springe ut av mennesker tilhørende ingen, en eller alle religioner. En slik åndelighet godtar at noen går med Burka, mens andre spiser kjeks og drikker vin for å følge sin overbevisning og sine skikker. Så det viktigste vi og du kan gjøre for å få slutt på terrorisme og fascisme er ikke å bekjempe det. Men å være for en åndelighet som er åpen og vidsynt. Ditt største bidrag til en bedre verden er å føye din åndelighet sammen med din fornuft og evne til innsikt. Når vitenskapen gir rom for det store åpne hjertet og kjærligheten gir den slipp på sitt fundamentalistiske fundament. Når åndeligheten åpner for innsikt og bevissthet om hvordan livet på jorden faktisk fungerer og kan skapes best mulig gir den slipp på sitt fundamentalistiske fundament. Når hjertet og hjerne i oss forenes vil vi skape en verden av skjønnhet og overflod som vi hittil knapt har kunnet forestille oss. Og det er så enkelt at når den sammenføyningen skjer i hver og en av oss så blir paradis på jord ikke lengre en fjern og urealistisk drøm, men et byggverk vi er i ferd med å reise.