Intervju med Lisa Williams fra Norgesbesøket i 2010

Frykten for 2012 er ubegrunnet. Vi kommer til å møte en åndelig revolusjon. En revolusjon som innebærer at vi alle blir mer spirituelle.

Av Gunnar Christensen

Trykket i Ildsjelen nr.6 – 2010

• Intervju med Lisa Williams

Reisen til lyset. Mellen-Thomas Benedict sin nær-døden-opplevelse

Denne artikkelen sto første gang i Ildsjelen i 2003. På oppfordring trykker vi den igjen slik at flere lesere kan få oppleve denne spesielle historien. Mellen-Thomas Benedict er kunstner og overlevde en livstruende situasjon i 1982, da han hadde en nær-døden-opplevelse. Han var død i mer enn en og en halv time, og i løpet av den tiden forlot han kroppen sin og dro til Lyset.

av Mellen-Thomas Benedict

Trykket i Ildsjelen nr.3 – 2010

• Mellen-Thomas Benedict sin nær-døden-opplevelse

Hvordan komme seg gjennom tøffe tider

Når vi møter vanskelige problemer har vi en tendens til å fokusere så intenst for å finne en løsning, at vi blir helt sammenbitt og forknytt. Når det skjer blir vi frustrert, fryktsomme og noen ganger sinte. Problemet er at vi prøver å tvinge frem en løsning, istedenfor å tillate løsningen å komme!

Av John Harricharan

Trykket i Ildsjelen nr.3 – 2010

• Hvordan komme seg gjennom tøffe tider

Å FORENES FOR Å SKAPE EN POSITIV FREMTID

Fra lederen av Ildsjelen nr. 4 – 2011

Å FORENES FOR Å SKAPE EN POSITIV FREMTID

Sammen er vi sterke er det blitt sagt. Det er mange som har erfart sannheten i de ordene. Man danner for eksempel fagforbund eller foreninger for nettopp å samle styrke til å bli hørt og få gjennomslagskraft. Hvis man ser på forretningslivet slår butikker seg sammen i store butikkjeder. Det gir stordriftsfordeler på mange måter selv om det har sine ulemper og. På den annen side har du bedrifter som kjøper opp andre bedrifter, noe som i en god del tilfeller føles som om de blir slukt, hvilket medfører at oppkjøperne nærmest får monopol i markedet de rår over. Eller hva med millitærmakter som slår seg sammen for å knuse en motstander. Dette er mer den negative siden av å slå seg sammen som er mer makt- og profittmotivert.

Men hva om man slo seg sammen til det beste for menneskeheten? Jeg mener dette er veien å gå for å akselerere den positive utviklingen. Det er et utsagn som sier: Hvis du vil gå fort så skal du gå alene, vil du gå langt skal du gå sammen med andre. Her har vi noe å lære tror jeg.

Barbara Marx Hubbard er en av dem som har sett verdien av dette med å slå seg sammen. Ikke bare det, hun har hele sitt voksne liv hatt visjonen om å knytte sammen alt det som skjer på forskjellige områder og fagfelt og dele menneskenes oppfinnelser, skaperkraft og evne til å samskape det som får oss videre. Det handler om å samle alle gode oppfinnelser i et synergisenter, hvor vi kan utvikle en ny sosial kapasitet til å knytte sammen alt det positive som skjer. Denne synergieffekten vil akselerere den positive utviklingen til menneskeheten.

Slik det fungerer i dag er det vanskelig å få greie på alt det positive som skjer rundt i verden. Det er så fragmentert at man i svært mange tilfeller må finne opp hjulet på nytt. Et synergisenter vil endre på dette.

Barbara sin artikkel er den første artikkelen i denne utgaven av Ildsjelen.

urStory

”Tvil aldri på at små grupper av tenksomme engasjerte mennesker kan forandre verden. Faktisk er de de eneste som noensinne har forandret noe!”
- sitat av antropologen Margareth Mead.

I Stavanger var det høsten 2010 en liten gruppe mennesker som gjorde nettopp dette. De stilte spørsmålet: Finnes det noen god måte å dele all inspirasjon og visdom på? Dette er ikke ulikt Barbara Marx Hubbards tankegang. Bare at her ønsker man å samle historier som andre kan bli inspirert av. Historier om oppvåkning, glede, helse, frihet, intuisjon, vitalitet, empati, fred, kreativitet, kjærlighet, opplysning og håp. Dermed ble urStory skapt. Dette skal være en global visdomsbank der mennesker over hele verden kan dele sine livsinnsikter med hverandre. Dette kan du også lese mer om i denne utgaven av Ildsjelen.

Vi har selvfølgelig annet å by på også. Vi har den fascinerende historien om Titanic. Den tar for seg mer den spirituelle dimensjonen av verdens mest kjente båtforlis. Vi har med den flotte opplevelsen til astronauten Edgar D. Michell og det han opplevde da han så jorden på vei tilbake fra månen. I en annen artikkel får vi et lite glimt inn i våre mulige fremtider slik det er mest sannsynlig at det vil komme til å skje. Den lille artikkelen med tittelen sjakk kan gi det svaret på et dilemma mennesket har stilt seg til alle tider: Er livet forutbestemt? Med Titanic så får man det inntrykket. Du kan lese om alver, villkvinnen, om forskjellen mellom lykke og glede bare for å nevne noe.

Politikk og åndelighet

Det er snart valg igjen og vi er inne i en hektisk periode med mye politisk stoff i media. Da kan det være en ide å se en større sammenheng i hva politikk er og hvorfor vi mener at åndeligheten spiller en så viktig rolle oppi dette. Vi er av den oppfatning av at politikk og åndelighet ikke kan skilles nettopp fordi vår politikk reflekterer hvor vi står åndelig sett.

Denne artikkelen ble først gjengitt i Ildsjelen ved stortingsvalget for to år siden, men er like aktuell i dag. Artikkelen er gjengitt i sin helhet under, men kan også leses som illustrert artikkel i pdf format her.

Forfatteren til denne artikkelen er Per Henrik Gullfoss.

—————————

Spiritualitet har gjennomgripende innvirkning på alt liv.

For det første er vår spirituelle livsfilosofi selve basen for utfoldelsen av våre liv. Det gjelder også hvis fundamentet er ateistisk og en opplevelse av fravær av en høyere åndelig mening.

For det andre er vår opplevelse av åndelighet avgjørende for vår oppfatning av oss selv og meningen med vår individuelle eksistens.

For det tredje er vår spirituelle forståelse utgangspunktet for hvordan vi organiserer våre samfunn og vår omgang med hverandre. Det er dette som kalles politikk.

 All politikk dreier seg om organisering av våre liv innenfor et fellesskap. Det kan strekke seg fra familiepolitikk til internasjonal storpolitikk. Mange tror at politikk kan eksistere løsrevet fra vårt åndelige verdisyn og fundament. Fakta er at vår oppfatning av den kollektive og individuelle mening med tilværelsen er selve grunnlaget for vårt politiske syn. Det sier seg selv at når vi lever i en tid hvor vår forståelse og opplevelse av det spirituelle er i voldsom endring og utvikling, så vil dette med nødvendighet føre til en like stor endring på det området vi kaller politikk.

I verden generelt og Norge spesielt kan det virke som om politikken i lang tid (siden demokratiet ble ”oppdaget” på slutten av 1700 tallet) var mer nyskapende og kreativ enn spiritualiteten. Det førte til at vår åndelige og individuelle vekst ble liggende bak vår politiske og samfunnsmessige utvikling. Dette begynte å forandre seg på slutten av sekstitallet gjennom revolusjonerende nye holdninger når det gjaldt individuell frihet og spirituell innsikt. I våre dager er det som om den individuelle og spirituelle utvikling har skutt fart og gått langt forbi vår politiske forståelse.

Det virker på meg som om utviklingen av samfunnet og måten vi organiserer våre liv på er foreldet og utdatert. Vi har med andre ord et politisk system og tankegang som ikke holder følge med fremveksten av den nye spiritualiteten. En konsekvens av spirituell og bevissthetsmessig utvikling må med andre ord føre til at vi ønsker å organisere samfunnet og livene vi lever med hverandre på nye måter. I bredeste forstand vil det si at sann åndelighet også medfører ny politisk bevissthet og handling.

Når jeg vokste opp ble jeg fortalt at det var to ting man ikke skulle diskutere hvis man ønsket å bevare freden. Det var religion og politikk. Begge disse temaene setter følelser i sving og intet er så egnet til å fremkalle skråsikkerhet, sterke følelser, selvgodhet og fanatisme som religion og politikk. For meg hang disse to områdene tydelig sammen. Jeg forkastet i ung alder religion som en fornærmelse mot min intelligens og oppfattet realpolitikken som en fornærmelse mot min opplevelse av hva kjærlighet og virkelig fellesskap egentlig var. I en alder av 23 anså jeg meg selv, med den allvitende arroganse som man kun kan ha i ungdommen, for å ha mistet de fleste av mine illusjoner på samme tid som jeg mente å ha gjennomskuet løgnene størstedelen av menneskeheten brukte som krykker for å unngå å falle sammen i hjelpeløs avmakt.

Vi kan si det slik at jeg hadde kastet det gamle badevannet og slengt babyen ut av vinduet i samme slengen. Det var derfor et stort sjokk for meg når jeg opplevde at det eksisterte en spirituell virkelighet og essens. Siden jeg oppdaget dette har det å utforske og forstå hva denne spirituelle essensen og kraften egentlig er vært den viktigste ledetråden i mitt liv.

I den sammenhengen har jeg titt og ofte undret på om ekte spiritualitet krevde at man trakk seg vekk fra det verdslige liv og viet sin tilværelse til stille utforskning av det spirituelle? Samtidig opplevde jeg at min spiritualitet trakk meg i en helt annen retning. Jeg kjenner i meg selv en dyp lengsel etter å være med på å bygge en jord hvor måten vi lever og organiserer våre liv sammen her nede er helt annerledes enn det vi stort sett holder på med i dag. Til tider undres jeg sterkt på om dette er mulig og eventuelt på hvordan det skal la seg gjøre. Jeg lengter så sterkt etter å leve i et samfunn basert på kjærlighet og enhet at det innimellom nesten føles uutholdelig å være her under de rådende betingelser. Jeg forstår at for å kunne være med på å skape den verden jeg lengter etter så trenger jeg å arbeide med meg selv og gi mer og mer slipp på de sidene av mitt jeg som hindrer meg i å leve i fred, kjærlighet og åpenhet med alle dere andre. Men jeg ønsker også at vi i fellesskap skal bygge noe nytt som gjør det enklere å leve i kjærlighet og frihet med hverandre. En utfordring jeg har er at det politiske system og partiinndelingen synes basert på en forståelse av virkeligheten som er i strid med min spirituelle opplevelse av hvem vi som individer og menneskehet er.

La oss ta en titt på den store spirituelle forandringen som har skjedd og hvilken betydning det har for politikken. For å bruke en metafor kan man si at den religiøse partipolitikken synes å være i oppløsning. Før var det slik at hvis du ikke stemte det kristne frelserpartiet, så gikk det rett til et visst sted. Mange har også innsett at det ikke nytter å stemme muslimsk enhetsfront, buddhistisk ikkehandlingsunion eller hinduistisk karmaforløsningsparti.

Et av de viktigste kjennetegnene ved den nye åndelighet er at den ikke er endimensjonal. Den kan se enhver religiøs retning som en vei mot spirituell opplevelse og forståelse. På den måten omfavner den nye bevisstheten tanken om at den ene vei kan være like bra som den andre (alle veier fører til Rom).

De som er villige til å ta steget ut i den nye multidimensjonale åndelighet ser at alle de forskjellige religionene har utspring fra samme kilde og de arbeider med å skape en ny forståelse av menneskets åndelige essens som inkluderer alle religioner og veier. Det samme gjelder kanskje de politiske partiene?

Alle ønsker å skape en bedre verden og alle tror at akkurat deres vei er den eneste og den beste til å bygge en vakker verden med. Når din verden begynner å bli multidimensjonal ser du at den raskeste veien til Rom er å gå alle veiene på en gang! I praksis er det evnen til å oppfatte et mye større bilde og allikevel holde bitene sammen og se at det er en enhet som kjennetegner både den nye åndelighet og den nye politikk som vil vokse frem.

Politikk er forbundet med styring gjennom regler og retningslinjer. Vi har et sett av verdslige lover som kommer fra de faktiske forhold på denne planeten. Det er lover som er basert på tyngdekraft og hvordan fysisk materie faktisk oppfører seg. Du har for eksempel lover om husbygging som er basert på at du må ha et skikkelig fundament før du kan bygge oppover i etasjene. Vi har også et sett av regler som baserer seg på de evige kosmiske lovene som ligger bak og under den fysiske virkelighet. Det er disse lovene som danner grunnlag for det vi kaller etikk og alle regler som er forbundet med hva vi burde, skulle og får lov til å gjøre mot hverandre og andre former for liv på denne planeten. De aller fleste av våre verdslige lover og regler, som for eksempel at det er forbudt å stjele, drepe eller ha sex med hvem du vil, er basert på en åndelig forståelse.

I Europa fikk man i renessansen for seg at det var mulig og bra å skille verdslig og åndelig makt. I denne prosessen ble det kjente ordtaket… Gi Gud hva Guds er og Keiseren hva Keiserens er født. Kongen ble den verdslige leder av sitt rike og kristendommens makt ble for første gang demonstrert gjennom opprettelsen av en egen åndelig stat…Vatikanet… hvor alle kristnes overhodet skulle holde til. Siden den tid har det skjedd mye oppsplitting og fragmentering både når det gjelder åndelig og verdslig makt.

Det at verden er i ferd med å bli global gjør også sitt til at det hele lett blir forvirrende og uhåndterlig. Der noen land kan synes å ha et sterkt behov for å utvikle en politikk hvor lover og regler løsrives fra gamle forsteinede og fundamentalistiske religiøse oppfatninger, trenger andre land å finne igjen det spirituelle fundamentet for ikke å drukne i verdslig materialisme.

En av de tingene den nye åndelighet virkelig strever med er å finne en plattform for sammenhengen mellom åndelighet og verdslighet (et politisk ståsted basert på erkjennelse av den nye åndeligheten). Hvordan skal vi egentlig ta fatt på dette å organisere oss slik at samfunnet vi skaper er i samsvar med våre behov og vår spirituelle bevissthet? En utfordring synes å være at vi trenger å utvikle en ny opplevelse av sammenhengen mellom åndelig og verdslig ”makt”. Hvis det er slik at den nye teologien går ut over den gamle splittelsen i religioner og dermed må baseres på en ny forståelse av åndelighet, så gjelder som nevnt det samme den verdslige og politiske scene. Vi trenger en politikk hvor det jordiske styres både etter forståelsen av de spesielle lover som gjelder for vår tredimensjonale verden og en forståelse av de grunnleggende lover som ligger bak og kan kalles de åndelige lover.

Når vi lever i harmoni med den spirituelle kraft og virkelighet som ligger bak alt så trenger vi antagelig ikke regler og lover for å leve gode liv! Ingen av dyrene eller plantene i naturen trenger å forholde seg til lover og regler som sier at de burde gjøre sånn og sånn. Ingen trær lar vær å vokse fordi loven sier at de ikke burde skygge for et annet tre. Og ingen dyr lar vær å spise et annet dyr fordi loven sier at den slags er barbarisk og forbudt. Lover er til fordi vi mennesker er ute av balanse og ikke i harmoni med oss selv. Loven om at vi ikke skal drepe hverandre ville være meningsløs i et noenlunde balansert samfunn. Personlig tror jeg svært få mennesker ville drept litt sånn i hytt og pine hvis det hadde vært lovlig. De som dreper er som oftest ”drevet” så langt at de rett og slett ikke bryr seg om loven.

Det samme gjelder lover som at vi ikke skal stjele. Hvis vi levde i et samfunn basert på opplevelse av enhet og kjærlighet ville den vært unødvendig og absurd. Det ville vært naturlig at et menneske som sultet gikk inn og forsynte seg av maten til et annet som hadde mer enn nok. Ja den velstående ville blitt sjokkert ved tanken på at han/hun IKKE skulle dele med den som virkelig var i nød. Vi trenger med andre ord en politikk som leder oss mot større individuell bevissthet og samtidig en dypere forståelse av at vi er en enhet og som sådan selv vil tjene på å gjøre verden til et best mulig sted å være for de andre deltagerne på romfarten på planet Jorden.

Vi er på sikt underveis mot en politikk preget av forståelse av enhet og de spirituelle lovene som ligger bak menneskets eksistens. Jeg tror en slik politikk med nødvendighet vil tvinge seg frem når mange nok mennesker på det individuelle plan beveger seg mot den nye spirituelle bevissthet som vokser frem. Det skjer ikke bare fordi vi lukker øynene og mediterer, men også fordi åndelig utviklede mennesker i kraft av sin egen styrke og overbevisning vil gripe tak i det miljøet og den verden de er en del av og forandre den! Partipolitikk hvor man kjemper for særinteresser som er på kollisjonskurs med det store bildet vil i fremtiden bli like absurd som en miljøpolitikk som bare tar hensyn til haiene og gir blanke i resten av livet i havet. Den nye bevissthet vil antagelig føde et helt nytt politisk system, hvor det er den enkeltes evne til å overskue helhet og se sammenheng som blir avgjørende. For meg kan det synes som dagens norske politiske partier er for snevre og fastlåste til å kunne representere og speile den nye tids multidimensjonale åndelige bevissthet. Vi snakker iblant om å føde en ny forståelse av enkeltmenneskets guddommelighet. En slik fødsel vil selvfølgelig medføre at vi gjerne vil lage et politisk system og organisere våre jordiske liv på en måte som reflekterer denne nye forståelsen av vår guddommelighet.

Den politiske høyresiden er generelt mest opptatt av individet og individets frihet. Venstresiden snakker oftere om solidaritet og fellesskapet. Så lenge vi opplever det slik at individets frihet er i konflikt med fellesskapets behov, vil vi lage en partipolitisk splittelse. En ny åndelig forståelse går ut i på at det ikke finnes noen som helst konflikt mellom det enkelte individs guddommelig rett til å utfolde seg fritt… og den absolutte kjærlighetskraft som ligger bak alt. Vi trenger med andre ord politikere som har blitt seg bevisst at kjærlighet og frihet er to sider av samme sak.

Det partiet som synes å prøve å gå utover båstenkningen og tradisjonell partipolitikk og se en større helhet er tilsynelatende Fremskrittspartiet. Jeg tror dette er en av grunnene til at så mange både vanlige og reflekterte mennesker trekkes til dette partiet. Rent personlig oppfatter jeg det som ganske spennende at et politisk parti kan prøve å favne helheten og si at det er til både for enkeltmennesker (individets frihet til å slippe å betale skatter og avgifter) og er tilhenger av kjærlighetsprinsippet (vi må ta oss bedre av de gamle og syke).

Slik jeg oppfatter det er Fremskrittpartiet vrengebildet av den nye åndelige forståelse og virkelighet som er i ferd med å vokse frem! Med fare for å tråkke noen på veldig ømme tær vil jeg hevde at Fremskrittpartiet er det endelige resultat av egoets selvopptatthet. Egoets tankegang er basert på en opplevelse av at verden/fellesskapet er der for jeget, slik at jeget kan få utfolde seg fritt og få dekket sine behov. Det er en tiltalende og forlokkende tanke. Men denne tankegangen og politikken står i konflikt med grunnleggende åndelige sannheter og lover som for eksempel; Jo mer energi du gir til noe, jo mer vil du få tilbake. Prinsippet er enkelt; Jo mer kjærlighet du gir til andre, jo mer vil du få tilbake. Jo mer frihet/tillit du gir andre, jo større frihet/tillit vil du bli vist. Fremskrittspartiets politikk synes å være en umulighet fordi den er basert på ideen om at du kan få langt mer igjen enn det du gir inn. Det er nødt til å ende med skuffelser og smertefulle opplevelser. Vi mennesker søker ofte etter å bli elsket mer enn vi elsker. Vi føler oss iblant misfornøyde når andre ikke tar nok hensyn eller bryr seg om oss slik vi mener de burde. Vi føler oss utnyttet og blir vriene og vrange å ha med å gjøre. Et samfunn basert på Fremskrittspartiets politikk synes for meg dømt til å ende opp som et bittert og utilfredsstillende ekteskap hvor alle har forventet langt mer enn det de fikk. Det er kanskje en grunn til at en stor gruppe av dette partiets velgere kommer fra et segment av befolkningen som er bitter og føler seg glemt, uglesett og oversett av fellesskapet? Det er faktisk først når den enkelte er villig til å gi mer og elske mer enn det han/hun får tilbake at overfloden og kjærligheten virkelig kan begynne å strømme.

Jeg tror vi går en uhyre spennende tid i møte i forhold til politikk og hvordan vi organiserer våre samfunn og vårt fellesskap. Vi står foran uante og spennende omveltninger når det gjelder alt fra hvordan vi organiserer vår seksualitet og våre nærmeste forhold til internasjonal storpolitikk.

Vi kommer til å gå gjennom store forandringer og vil være nødt til å legge fundamentet for en helt ny måte å organisere vårt liv på planeten.

Jeg gleder meg til å oppleve at det vokser frem en politisk bevissthet basert på forståelsen av at det ikke er noen konflikt mellom frihet og kjærlighet, mellom enkeltindividet og samfunnet han/hun er en del av.

En politikk basert på forståelsen av at jo mer vi er villig til å være åpne, givende og gjennomlyste, jo mer vil vi kunne begynne å bygge det paradis på jord som vi alle aner er mulig og føler at det er slik det egentlig burde være her på planeten.